Høyre som miljøparti

Tom Berntsen sitter i klima- og miljøutvalget i Sørum kommune. Han reagerer på at Høyre forsøker å fremstille seg som et miljøparti. Les innlegget hans i Indre Akershus Blad 17. okt. 2016.

original_1478638927_6764586

Det er med litt undring jeg leser Helge Leander B. Jensens forsøk på å skape et bilde av Høyre som et miljøparti. Jensen sparker litt i alle retninger med kritikk av det som beskrives som symbolpolitikk fra alle andre enn Høyre med sine støttespillere. 

Helge Leander B. Jensen forteller oss at en av hans store interesser er klima og miljøpolitikk. Det tror jeg han på, da han er en meget engasjert leder av Klima og Miljøutvalget i Sørum. Det må likevel være slik at Jensen har andre interesser som ligger han mer på hjertet enn miljø og klimapolitikk, da han meldte seg inn i Høyre. I sitt første leserinnlegg så sier han at det ikke er noen motsetning mellom vekst, økt forbruk og klima. Da bør man ta en liten titt i bakspeilet. Det er økt forbruk og vekst som har skapt de klima- og miljøproblemene vi har i dag, og det er noe alle med litt kunnskap om miljøpåvirkning har skjønt for lenge siden. 

Den amerikanske biologen Rachel Carlson utga i 1962 boken «The Silent Spring», som ga startskuddet til datidens miljødebatt. Boken omtalte først og fremst problemene med DDT som sprøytemiddel, og de konsekvenser for miljøet dette hadde, men boka gir også et godt bilde på at alt henger sammen med alt, og at miljøgifter og klimagasser kan ha helt katastrofale konsekvenser for kloden.

I 1987 kom det som i ettertid har blitt kaldt Bruntlandkommisjonen, der man belyser hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling henger nøye sammen. Dette var startskuddet på den politikk som man i dag bygger det meste av viktige strategiske valg på i utviklingen av et moderne samfunn som er bærekraftig. Menneskeheten har den utrolige dårlige evnen at vi først skaper problemene, for så å prøve å rette opp i dette etterpå. Når vi har presset kloden så langt som vi har klart de siste 100-150 år, så har vi ikke lov til å gjøre flere feil av denne typen.

Jensen hevder også at det er sitat: «begrenset hva lokalpolitikere kan gjøre for å få redusert utslippene av klimagasser». Brundtlandkommisjonen lanserte et slagord som er like allmenngyldig i dag som den gang rapporten kom, TENKE GLOBALT OG HANDLE LOKALT. 

For oss lokalpolitikere så handler dette om å ha mot til å ta noen upopulære grep, slik man gjør for eksempel i Oslo og i Bergen. Det er her Høyre får et problem. Etter Høyres mening skal man ikke begrense enkeltpersoners rett og mulighet til handlefrihet selv om det går ut over klimaet, og man er ikke villig til å ta innover seg at økt forbruk og økt vekst vil gå utover klimaet. Vi opplever nå om dagen at klimadebatten i Norge dreier seg om 15 eller 35 øre økning i dieselavgiften, noe som er nesten komisk. Alle som har sett på virkningen for klimaet av slike kosmetiske grep konstaterer at dette ikke har noen effekt. Dette skjer imens våre samlede utslipp i Norge øker. Jeg vet ikke, men er det dette som kalles det grønne skifte?

Som AP-politiker så har også jeg forståelse for at det er viktig å gjøre noe for å bevare arbeidsplassene i oljeindustrien, men ikke for enhver pris. For å bruke et språk som jeg er sikkert på at en Høyre-politiker skjønner så vil jeg si følgende. Hadde etterspørselen etter norsk olje og gass vært slik Helge Leander B. Jensen forsøker å gi inntrykk av, så hadde prisen på olje og gass vært minst det dobbelte av dagens. Det er jo heller ikke slik at når vi selger gass så går det bare til erstatning for kull. Personlig vil jeg legge til at jeg slår ikke kollbøtte i begeistring for den miljøpolitikken som AP fører om dagen heller, og jeg skulle ønske at vi som parti blei mer offensive i tankegangen. Når Leander B. Jensen karakteriserer sine politiske motstanderes politikk som symbol-politikk, så skyter han langt over mål. 

Historien i Norge viser at Arbeiderpartiet alltid har stått bak de største og viktigste klima- og miljøtiltakene som er gjennomført både nasjonalt og internasjonalt. Jeg vil for ordens skyld bare nevne at det var Trygve Brattelis regjering som opprettet verdens første Miljødepartement. Det var ikke helt tilfeldig at det var Gro Harlem Brundtland som ledet arbeidet med Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen), og det er ikke helt tilfeldig at det er vekslende statsråder fra Arbeiderpartiet som har fremmet forslag om det meste av vern og opprettelse av nasjonalparker i Norge.

Jeg er helt enig i den rosen Jensen gir sittende regjering om styrking av Klima og energifondet med 18,5 milliarder kroner, men var det noen som var imot dette? Dette er da ikke Høyrepolitikk. Bevilgning av penger til Klima og energifondet, som for øvrig disponeres av Enova, skjer ved hvert eneste statsbudsjett, og med skiftende regjeringer. Nå er det slik at dette fondet kun kan dele ut penger av avkastningen på fondet, slik at det er ikke slik at det nå skal deles ut 18,5 milliarder kroner til klima- og energitiltak slik det kan gis inntrykk av i leserinnlegget. Det ville i tilfelle gitt gjenklang verden over. 

Jensen mener at MDG er en fare for Klimaet og klima-debatten. Dette er jeg helt uenig i. At MDG finnes er et utrykk for at folk er utålmodige, og synes med rette så langt at de store etablerte partiene får alt for lite gjort. For meg så betyr dette at noen gir oss et spark bak, noe vi alltid vil ha behov for. At man fra tid til annen kan rive seg i håret å tenke at det de kommer med her er helt urealistisk, ja så diskuter gjerne det, men undervurder ikke alvoret bak forslag som påpeker viktige svakheter med de utviklingstrekk vi ser i dagens moderne samfunn. 

Jensen målbar i sitt første leserinnlegg en optimisme på vegne av miljøet og muligheten for å nå de mål som har blitt vedtatt i Paris- avtalen. Jeg må dessverre si at jeg håper han har rett, men med et stadig voksende utslipp av miljøgasser, en verden der alt for mange blir stadig mer fattige, og der en av verdens største forurensere (USA) kan risikere å få en president som sier rett ut at Paris-avtalen er det første han vil kaste i søpla, ja da har vi i det minste noen utfordringer å ta tak i. I skrivende stund får landet presentert neste års budsjett. Der er det lite, om noe som vil kunne påvirke klimaet i riktig retning. Jeg håper derfor at lederen for klima og miljøutvalget i Sørum vil endre syn på hva vi som lokalpolitikere kan få til av tiltak, da vi dessverre ikke har tid til å vente på at hans meningsfeller i regjeringen forstår alvoret i situasjonen.

Tom Berntsen (AP) Medlem i Klima- og miljøutvalget i Sørum og kommunestyret i Sørum