Lærdommen etter 22. juli 2011

Etter 22. juli 2011 har to regjeringer lovet bedre beredskap for å hindre ny terror på norsk jord.

Det kom det mange forslag til forbedring, men mye gjenstår. Halvautomatiske våpen er fortsatt lov å kjøpe, enda Gjørv-kommisjonen anbefalte forbud. Nasjonalt beredskapssenter er bare i planlegging, noe statsministeren har tatt selvkritikk for. Nye politihelikopter er ikke prioritert. Det er stor mangel på spesialtrent politi. Det er betenkelig at man ikke har kommet lenger, mens flere europeiske byer opplever terror.

Vi må angripe årsakene

Det er selvsagt viktig at vi arbeider for å øke beredskapen. Men den virkelige lærdommen etter 22. juli, handler om hvordan man skal forebygge terrorisme i framtiden. Verken mer politi, overvåkning eller økt beredskap er nok, selv om det er nødvendig.

Årsakene til fremvekst av voldelig radikalisering og terrorisme i et samfunn er sammensatte. Det er derfor viktig at vi har politikere som prioriterer forebygging og arbeider for sosial inkludering. Et samfunn med store forskjeller er ødeleggende for fellesskapet og tilliten i samfunnet. Stortingets egen 22. juli-komité tok utgangspunkt i modellen for forebygging av terrorisme utarbeidet av professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen. En av strategiene han peker på, er å arbeide for er normdannelse mot aksept av vold og terror. I et samfunn må man forsterke motforestillinger og normative barrierer mot bruk av både vold og terror. Både foreldre, skole og religiøse samfunn står sentralt for å gi barn og unge moralske holdninger, og ikke minst utvikle empati for andre mennesker.

Skole og helsevesen

Like viktig er å arbeide for å endre de faktorer som gjør at mennesker blir involvert i kriminalitet. Det kan skje gjennom sosial marginalisering, isolasjon og utstøting, dårlige venner, dårlige levevilkår, vanskelige oppvekstforhold eller rusbruk. Selv om slike forhold ikke er direkte årsaker til terrorisme, kan de skape grobunn for det.

Forebygging er vårt viktigste våpen i kampen mot voldelig radikalisme og terrorisme, og skolen er fortsatt vår viktigste fellesarena der sosial-, kulturell- og etisk læring har rettmessige plass. Det er derfor viktig at skolen får rom til å utføre sitt oppdrag, å gi elever mulighet til å «utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet», slik det slås fast i opplæringslovens formålsparagraf. En skole som bare har fokus på prestasjon og karakterer, er en feilslått skole.

Når PST nok en gang advarer mot trusselen fra de høyreekstreme er det på tide at vi diskuterer hvordan vi kan forebygge nye terroranslag slik vi opplevde for fem år siden. Svært mange barn vokser opp i familier med store problemer, og noen blir traumatisert for resten av livet. Satsing på flere helsesøstre, miljøarbeidere og gode frivillige lag og organisasjoner kan være noen av våre beste virkemidler for å skape økt fellesskap og trygghet for alle. Likeså er det å bevare våre velferdsordninger, som er med på å skape et samfunn med ­relativt små forskjeller mellom mennesker, sammenlignet med andre land.

Den norske modellen skaper tillit mellom mennesker, men blir forskjellene i samfunnet større er det ødeleggende for fellesskapet. Det er derfor grunn til å være på vakt når noen tar til orde for å begrense velferdsordningene våre. Lærdommen etter 22 juli er at vi trenger politikere som tør å prioritere ikke bare økt beredskap, men også har en visjon om hvordan vi kan forebygge bedre.

Dette innlegget stod på trykk i Romerikes Blad 29. juli 2016

Sten Magne Berglund, kommunestyrerepresentant i Sørum (AP).