Regjeringen bruker opp pengene til neste generasjon

Lars Tallhaug i Sørum Arbeiderparti skriver om statsbudsjettet og bruk av oljepenger. Les innlegget som stod på trykk i Indre Akershus Blad 14. oktober 2016.

original_1478638926_3565958

Denne måneden kom regjeringen Solberg med sitt siste nasjonalbudsjett i denne valgperioden. En av sakene som har blitt mest debattert er om budsjettet innebærer for stort bruk av oljepenger. For stor bruk av oljepenger vil ødelegge for fremtidige generasjoner, ved at det er de som må gjøre kraftige kutt i velferden. 

I budsjettet for 2017 er det foreslått å bruke 226 milliarder oljekroner, noe som utgjør nesten 20 prosent av hele statsbudsjettet. Uttaket fra oljefondet utgjør 2,8 prosent av innestående og er derfor innenfor handlingsreglen fra 2001 på 4 prosent. Men totalbeløpet på 226 milliarder er det høyeste noensinne og er dobbelt så høyt som for fire år siden. For første gang vil vi bruke mer oljepenger enn vi får inn. Til regjeringen Solberg sitt forsvar kan man si at oljeprisen er mye lavere enn for fire år siden. På den annen side er oljefondet også dobbelt så stort slik at det er et stort beløp å hente avkastning fra. Andelen oljekroner i budsjettet har aldri vært større.

En av de tingene den blå regjeringen har foreslått å bruke penger på er skattelettelser. I løpet av de fire årene som de blå har hatt makten har de 50 rikeste i Norge fått 20 millioner hver i skattelette. I forslaget til budsjett for neste år får lavtlønte 200 kroner i skattelette og de som tjener over 1 mill får 2.000 kroner i skattelette. Ledende økonomer er klare på at det ikke finnes bevis på at slike skattelettelser fører til økt sysselsetting. 

Finansminister Siv Jensen lovte 30. desember 2013 at neste statsbudsjett skulle komme med en analyse som viste at skattelettelser fører til økt sysselsetting. Denne analysen har ennå ikke kommet. Denne sammenhengen forblir derfor en påstand. Den blå regjeringen er ikke faktabasert slik de påstod at de skulle være når de tiltrådte, men tviholder på sin ideologi om at de rike må få fritt spillerom for å kunne lage arbeidsplasser til vanlige folk. Etter min mening er det også svært uheldig for Norges vekst og utvikling at forskjellene mellom folk bare øker og øker. Dersom man skal bruke ekstra mye oppsparte midler i en periode må det være fordi man er i en kortvarig nedgangskonjunktur. Den midlertidige pengebruken må da utelukkende gå til tiltak som styrker sysselsettingen og som er enkle å slutte å bruke når nedgangskonjunkturen er over. Dersom pengebruken er målrettet og midlertidig kalles det motkonjunkturpolitikk.

Denne regjeringen har isteden foreslått å øke bevilgningene på en lang rekke gode formål. Svært mange av disse formålene fører til flere ansatte i offentlig sektor. Etter at den blå regjeringen kom til makten har økningen i offentlig ansatte vært større enn den var i Stoltenberg sin regjeringsperiode, selv om det er stikk i strid med tradisjonelle prinsipper fra politikkens høyreside. Kostnadsøkningen som følge av en større offentlig sektor er svært krevende å reversere og kan dermed ikke kalles motkonjunkturpolitikk slik regjeringen forsøker å unnskylde seg med. Det skyldes svakhet og manglende evne til å prioritere. Budsjettet bringer derfor Norge i gal retning, mot fremtidige kutt i velferden.

Lars Tallhaug

Sørum Arbeiderparti

STATsbudsjettet